Fysisk og psykisk stress:
På kurset jobber vi med stress i ordets videste forstand basert på definisjonen til Dr. Hans Selye, også kjent som stressteoriens far. Stress er alt som vi og kroppen vår reagerer på ved å aktivere den fysiske beredskapen. Det kan være fysiske belastninger slik som infeksjoner, både virus og bakterielle, og operasjoner, bilulykker, smerter eller andre ytre belastninger. Stress kan også være mentale belastninger slik som trusler, traumer, eksamen og diagnoser.
For kroppen spiller det ingen rolle om stresset er forårsaket av fysiske eller mentale stressorer, fordi beredskapsresponsen aktiveres på samme måte uansett. På fagspråk kalles det “fight and flight“, altså en livsnødvendig respons. Ved langvarig stress vil alle organer i kroppen påvirkes. Produksjon av stresshormoner som adrenalin, noradrenalin og kortisol vil over tid kunne påvirke konsentrasjon, hukommelse, søvn, fordøyelse og immunsystem på en negativ måte. Vi lærer deg hvordan du kan dempe kroppens fysiske beredskapsrespons.
Destruktiv spiral:
Enkelte har erfart at de ble syke av en ytre belastning som virus, bakterier, operasjon, vaksine, fødsel eller liknende. Symptomene var enten unormalt kraftige eller varte unormalt lenge og de begynte, naturlig nok, å bekymre seg for om de noen gang kom til å bli bra. Dette skapte et vedvarende fysiologisk stress. De gikk til legen med plagene, han eller hun gjorde sitt beste, men de ble ikke bedre, og den ubevisste bekymringen og det fysiske stresset vedvarte. Etter hvert havnet de kanskje hos en spesialist, som gjorde så godt han eller hun kunne, men symptomene forsvant ikke, og den ubevisste bekymringen og det fysiske stresset ble opprettholdt. De havnet uforskyldt i en destruktiv spiral.
Fysiologiske fakta:
Nervesystemet styrer alle kroppens funksjoner og deles inn i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Sentralnervesystemet fungerer som kroppens datamaskin, mens det perifere nervesystemet utgjør forbindelsen mellom sentralnervesystemet og resten av kroppen. På kurset konsentrerer vi oss om den delen av sentralnervesystemet som omhandler det autonome nervesystemet, det vil si den delen som ikke er viljestyrt. Det autonome nervesystemet har stor betydning ved stress og deles igjen opp i det sympatiske og det parasympatiske. Sympatikus er kroppens beredskapssystem og kroppens forsvarsmekanisme. I en akutt beredskapssituasjon vil kroppen automatisk begynne å utskille stresshormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol. Ved kronisk stress vil kroppen kunne gå inn i en “sustained aroused”-tilstand (Rikshospitalet), altså en kronisk aktivert sympatikus, som igjen vil påvirke parasympatikus, kroppens vedlikeholdsapparat inkludert immunforsvaret.Over tid vil dette kunne føre til en ubalanse i kroppen.
Du når meg på 