Live Landmark

Mentaltrener & foredragsholder

Lightning Process

Snu stress til noe positivt!

– Det å håndtere seg selv er blitt et “være eller ikke være” i et presset arbeidsliv. Har du ikke kontroll på dette ryker du fort ut. Eller går ned for telling, sier Live Landmark.

av Kaare Skevik, publisert i Ledernytt mars 2013

Tidligere journalist Live Landmark ble alvorlig syk og var fem år ute av arbeidslivet. Men ved hjelp av kognitive teknikker omskolerte hun seg til mentaltrener og coach og hun har de senere årene holdt over hundre kurser hvor rundt 1000 ledere, helsepersonell, foreldre og barn har deltatt over hele landet. Og her er hennes råd til hvordan DU som leder kan mestre stress og gjøre det til noe positivt!

Landmark er i dag Norges fremste mentaltrener på stressmestring og har et stort engasjement for god helse. Den tidligere journalisten ble langtidssykemeldt og var ute av arbeidslivet i fem år. Så snudde hun livet ved hjelp av enkle teknikker og omskolerte seg i London. De siste fem årene har hun holdt langt over hundre kurs og veiledet omtrent tusen personer, inkludert pårørende til barn. Landmark har undervist medisinstudenter og helsepersonell og er en aktiv samfunnsdebattant.

Hva ligger i begrepet stressmestring?
– Mange tror stressmestring handler om å kunne styre omgivelsene. Jeg mener det dreier seg om å kunne styre seg selv, la oss gjerne kalle det selvregulering. Gode rammebetingelser er selvsagt en forutsetning for å kunne jobbe med seg selv, men de ytre faktorene er det ofte enkelt å kunne påvirke. Rommer din stillingsbeskrivelse passe mengde med oppgaver? Er dette oppgaver du er i stand til å gjøre? Er de utfordrende nok? Slike ting kan man klarere i medarbeidersamtaler. Det som er sentralt er at noen opplever at arbeidsbelastningen er riktig, mens andre kan ha tilsvarende arbeidsbelastning, men føler likevel alltid at det er stress og at de har for mye å gjøre. Da handler det mindre om hvordan de har det og mer om hvordan de tar det. Dette kan man trene på gjennom økt bevissthet og konkrete teknikker.

Du snakker om fysisk stress og psykisk stress. Hvorfor det?
– Fordi folk flest tror at stress bare er en følelse, men stress er alt som du og kroppen din må reagere på. Stress kan altså være både en mental og en fysisk belastning. En infeksjon er stress. Trening kan være stress. Dårlig søvn er stress. Mye å gjøre er stress. Trøbbel i privatlivet er stress. En sjef kan være stress. Målet må være å lære folk hvordan de skal kunne bruke hjernen og resten av kroppen på en måte slik at de kan være stabil arbeidskraft og prestere optimalt. Slik vil folk trives på jobben og kunne produsere og levere som ønsket.

Hvorfor kobler du opp sykefravær og stressmestring?
– Våre helseutfordringer handler ikke lenger om smittsomme sykdommer. En dansk undersøkelse viste at 12 prosent av befolkningen led av stress. Dagens sykefravær består av omtrent halvparten med såkalte muskel og skjelettlidelser. Det vil si at personen har det ikke noe særlig, men man finner ikke noe galt i kroppen. Nærmere tyve prosent får såkalt lettere psykiske lidelser. Da snakker vi om nesten 70 prosent av sykefraværet som kan se ut til å handle om tilstander der tanker og følelser er involvert. Jeg kaller slikt for stress. Og stress kan få alvorlige konsekvenser i kroppen. Langvarig stress belaster immunsystemet i den grad at du blir sårbar for klinisk sykdom, slik som for eksempel en forkjølelse. God helse er sentralt for å kunne fungere både privat og i arbeidslivet. I dag viser det seg at det handler om mer enn å tilby de ansatte frukt og tilgang på treningslokaler. De må også kunne håndtere seg selv, selv om belastningene kan være store. Det er disse som overlever i arbeidslivet. Den gode nyheten er at dette kan læres.

Hvordan mener du stressmestring vil kunne påvirke den enkelte leder?
– De som er på elitenivå, uavhengig av hva de er gode til, har mer til felles med hverandre enn de har med andre innen samme felt. De er utrolig gode til å opprettholde fokus på hva de skal gjøre, filtrere vekk unødvendig støy og sette seg selv i den tilstanden de trenger å være for å gjøre den jobben de skal. Noen gjør dette automatisk, for oss andre, er det gode muligheter til å trene oss opp på å gjøre akkurat dette. En leder som håndterer seg selv på en god måte vil kunne fokusere på arbeidet som skal gjøres i stedet for å vikle seg inn i eller bruke tankevirksomhet på unyttige ting. Dermed vil den selvsagt kunne lede best mulig.

På hvilken måte vil dette også påvirke de ansatte?
– En ansatt vil få en god rollemodell som kan gjøre det en leder skal: lede andre. Kunnskap og forståelse for feltet vil også gjøre at ledere kan hjelpe til å tilrettelegge for den enkelte ansatte og også oppdage eventuelle varseltegn tidlig, slik at man kan forebygge sykemelding.

De fleste snakker om stresset på jobben. Du mener det er opp til hver enkelt. Hva er din begrunnelse for dette?
– Det er vanlig å skylde på arbeidsmengde, dårlig økonomi, masete sjefer og vanskelige kolleger når man snakker om stress. De fleste har en tendens til å utelate eventuelle problemer eller travelhet i privatlivet. Arbeidsgivere vil ofte skylde på dette likevel, mens de ansatte skylder på jobben. Jeg mener å se at stress kan være en kombinasjon, altså totalbelastningen. Dette må selvsagt ikke være en hvilepute for arbeidsgivere, fordi som jeg sa, så må det være gode rammebetingelser.

Du fremstiller stressmestring som enkelt. Hva legger du i dette?
– Stressmestring handler om to ting under forutsetning av at du har kontroll på begrepene “planlegge” og “prioritere”: 1. Oppdage tankene dine. 2. Gjøre noe med dem. 3. Se på egen atferd, slik som perfeksjonisme. For eksempel stille seg selv spørsmålet: Er det nyttig? Vil det endre situasjonen? Hvor viktig er dette egentlig?

Hvilke utfordringer er de vanligste?
– Mennesker skylder på omgivelsene for sine egne følelser og har en tendens til å fokusere på det de ikke vil ha. Sjefen min gjør meg stressa. Kollegene mine gjør meg sur. Tidspresset gjør meg sliten. Den dårlige økonomien gjør meg bekymret. Jeg mener at verden er som den er, mennesker gjør som de gjør. Du velger responsen din avhengig av hva du velger å tenke om de ulike situasjonene eller personene. Det er dessuten veldig vanlig å fokusere på det man ikke vil ha: jeg vil ikke ha den sjefen. Jeg vil ikke ha den kollegaen. Jeg vil ikke ha de oppgavene. Jeg vil ikke være sliten eller stresset. Hjernen kan ikke bearbeide negativer, så du kommer direkte kontakt med det du vil unngå. Bare prøv å ikke tenk på en rosa elefant. Hva skjer da? Du tenker selvfølgelig på det du ikke skal tenke på. Det du vil unngå er ofte knyttet til noe negativt. Negative tanker gir negative følelser og er stress.

Du sier selvtillit ikke avhenger av prestasjoner. Hva legger du i det?
– Selvtillit er en følelse og ikke noe målbart. Det betyr at man kan få samme gode følelse av å tenke på at man har bakt verdens beste kanelboller, som om man har levert tidenes beste prosjekt. Det handler altså om tanker og følelser og dette kan man øve seg på å kjenne etter. Noen er bedre til å kjenne på den følelsen enn andre. Alle kan trene på å komme i kontakt med den og dermed vil man ha lettere tilgang på følelsen. Voila; mer selvtillit.

Du bruker begrepet “godfølelse”. Hva ligger i det?
– Noen ønsker mer ro. Andre ønsker mer humor eller energi. Det hele handler om å få den rette “feelingen”. Siden dette kan variere fungerer det bedre med ordet “godfølelse”, for da vet de fleste hva man snakker om og det er lettere å finne situasjoner som kan fremkalle den følelsen man er på jakt etter. En toppidrettsutøver som ikke klarer å finne frem “godfølelsen” før en prestasjon vil neppe være i toppen lenge. Følelsen er en forutsetning for prestasjon.

Når arbeidsmengden er stor er det vel ikke unaturlig å være stresset?
– Det er forskjell på å være stresset og å være travel. Det å ha mye å gjøre er gøy når man kjenner på effektivitet og mestring. Det er først når det involverer frykt at det blir ubehagelig og kan kalles stress. Du er redd for at det ikke er bra nok. Du er redd for å være forsinket. Du er redd for hva andre tenker om deg. Dette er negative tanker, som involverer frykt og er stress.

På hvilken måte kan du levere og prestere uten stress?
– Ved å opprettholde fokus på det du skal gjøre og filtrere vekk unyttig støy og sette deg selv i den sinnstilstanden du trenger å være for å gjøre den jobben du skal. Så lett og så vanskelig på en gang. Men øvelse gjør mester.

Hvordan kan du ha det bra selv om du har belastninger i livet?
– Det handler om hva du velger å fokusere på. Og hvor mye tid du bruker på å fokusere på det.

Hva legger du i at “Du kan klare mer enn hva du tror”?
– En del av oss har tendenser til å fortelle oss selv alt vi ikke kan klare, rett og slett legge begrensninger på oss selv. Jeg kan ikke lære meg data, fordi jeg er for gammel. Jeg kan ikke holde foredrag, fordi jeg er en usikker person. Dette er bare overbevisninger, som man enten har fått fra andre eller har fra egen erfaring. Når man innser at dette er ting man forteller seg selv, er det mulig å begynne å peppe seg selv opp, på samme måte som toppidrettsutøvere. Og jovisst; så kan du bli overrasket over hvor mye du faktisk kan klare.

10 råd til leserne:
1. Planlegg tiden din
2. Prioriter oppgavene dine
3. Ta pauser
4. Nei til multitasking
5. Fokus på hva du vil!
6. Vær fleksibel
7. Stopp negative tanker
8. Pepp deg selv opp
9. Sov godt
10. Hent frem godfølelse

 

Spørsmål?

Live Landmark

Live Landmark
Tlf 918 55 303
live@livelandmark.no

Steinar

"Stormbergs ledergruppe har hatt en utrolig spennende og inspirerende dag med Live – om tankemønstre, stressmestring og go'følelsen!"

Steinar J. Olsen, Grunder og daglig leder i Stormberg

Live Landmark AS  |  Tlf 918 55 303  |  live@livelandmark.no  |  Org.nr 998 517 087

Facebook  |   Twitter  |   RSS-feed  |   Blogg